Samisk Flagg
Denne siden er på Nordsamisk

Gii lea Gillánalmmái?

Albmát geat ieža leat gillán seksuála illasteami mánnán, doaimmahit Gillánalmmái nammasaš organisašuvnna.

Mii vuosttaldit seksuála illasteami mánáid vuostá geavahettiin iežamet vásáhusaid veahkehan dihtii eará bártniid ja albmáid geat lea vásihan dan seammá go mii. Mii leat ofelaččat ja áigut muitalit ahte vaikke vel eallin lea ge billašuvvan, de lea vejolaš fas čuožžilit ja oažžut buori eallima.

Háliidat go doarjut min barggu?
Vipps nr : 86670
Kontonummar : 3090 147 9468
Fitnodatnummar : 914 596 874

Dát dáhpáhuvvá

Facebook

2 months ago

Utsattmann.no
NULLVISJON MOT SEKSUELLE OVERGREPMange organisasjoner og politikere har erklært at de vil ha nullvisjon mot seksuelle overgrep og Utsattmann har også signert dette oppropet. Vi anser det som en selvfølge at samfunnet vårt har en slik forpliktelse. Det må være nullvisjon i barnehager og skoler, idrett- og politiske organisasjoner, religiøse miljøer og kirker, arbeidsplasser og på private arenaer. Krenking av andres grenser er ikke greit, uansett hvor uskyldig det kan se ut. Vi har alle ulike grenser for intim kontakt og den enkeltes grense skal respekteres. PandemiSeksuelle overgrep skjer i et slikt omfang og gjør så stor skade, at det burde klassifiseres som en pandemi. Hvis en legger de offentlig kjente talla til grunn, så snakker vi om en million berørte personer, bare i Norge. Mange får ødelagte liv og seinskadene påvirker hele familier. Ja, ofte påvirkes flere generasjoner. Traumer utløser psykiske lidelser og stressreaksjoner som igjen fører til andre helseutfordringer. Og i tillegg til de personlige lidelsene, snakker vi om gigantiske beløp i trygdeutgifter, plass i helsekøene og mennesker som ikke klarer å stå i fast arbeid. Her snakker vi altså om et samfunnsproblem av pandemi-dimensjoner.Nullvisjon – Ja, hva så?Mange politikere sier at «vi har nullvisjon i programmet vårt». Det høres flott ut i festtaler og som valgflesk. Men, løfter er ikke nok. For å nå målet må det settes inn flere virkemidler. Jeg kan nevne noen eksempler:1. Kunnskapen om seksuelle overgrep må økes på alle nivåer i samfunnet. 2. Penger: Mange jobber med forebygging av overgrep som frivillige, fordi de vet selv hvor skoen trykker. Men det burde vært satt av mer øremerka midler, så enda flere kunne jobbe på heltid i dette arbeidet. Utsattmann har fått noen bevilgninger fra BUF-dir og enkelte frivillige givere, for å opprettholde et trykk på saken vår. Men, vi kunne gjort så mye mer.3. Opplæring: Studiemuligheter for å lære opp flere hjelpere, med spisskompetanse i traumearbeid. På behandlingsnivå må tilbudet på dag- og døgnplasser økes, ikke bygges ned. 4. Lovverket: Det bør opprettes faggrupper, som kan vurdere endringer i lovverket. Vi ser alt for ofte at det er vanskelig å få fellende dom i overgrepssaker. Noen ganger fordi det er gjort en dårlig jobb i sikring av spor og avhør av involverte personer. Andre ganger så er saken foreldet. Dette er helt urimelig, for de fleste husker ikke overgrepa de ble utsatt for, før det har gått mange år. Og selv da må de gå i terapi noen år, før de våger å anmelde. Undertegnede var med i en kompetansegruppe for å fjerne foreldelsesfristen for overgrep. I 2014 ble den betydelig innskjerpet. Men enda gjenstår det arbeid for å fjerne foreldelsesfristen, uansett alvorlighetsgrad av overgrepet. Alle bør få prøvd sin sak. Det handler om rettferdighet og muligheten til å sette ansvaret for uretten, der det hører hjemme. Utsattmann ble starta av menn, som selv har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten. Målet var å sette fokuset på at også mange gutter og menn utsettes for seksuelle overgrep og vår erfaring er at det er store mørketall. Det kan være enda vanskeligere for gutter å si ifra at dette har skjedd. For store gutter gråter jo ikke. De skal klare seg selv og skammen blir derfor ekstra tung å bære. Av Svein Schøgren, styremedlem i Utsattmann ... See MoreSee Less
View on Facebook

Utsattmann er stolte over endelig å kunne publisere en ny og lengre film versjon av MC kampanjen – syd – nord!

Usett Mann. En film av Ida Wilstrup

Norsk tale med Engelsk tekst : 19 min.
https://vimeo.com/331824636/ba90b9a60d

NRK Dokumentára 2016

Almmái. Gillán.

«Hver 12 gutt blir seksuelt misbrukt i Norge. Mørketallene er trolig store. Menn som ble misbrukt seksuelt som barn og en dømt overgriper kaster lys over tabuer få tør å snakke om.»

– NRK

Dovddastus

Dáppe lea vejolaš ohcat veahki

Veahkkeguovddážat

Veahkkeguovddážat seksuála illastemiid vuostá lea fálaldat gosa buohkat besset boahtit. Singuin lea vejolaš váldit oktavuođa beroškeahttá eará fálaldagain ii ge dárbbaš doavttir du lágidit dohko. Guovddážis deaivat bagadeddjiid geat dihtet man birra sii hállet, ja sii rávvejit maid don dasto berret dahkat.

Fástadoaktárat

Fástadoavttir sáhttá leat háleštanguoibmi ja lágida du viidáseappot hálešteapmái psykologain, jus lea dárbu. Danne lea dehálaš muitalit fástadoaktárii mii dat váivvida du.

Politiija

Politiijii sáhtát váidit illastanášši. Sii árvvoštallet galget go dutkat ášši vai lea go dat boarásmuvvan. Jus leat veagalváldojuvvon, de dan sáhtát váidit politiijii ja sii veahkehit du viidáseappot dakkár sadjái gos váldet vuostá olbmuid geat leat illastuvvon. Politiijas lea maid dieđihantelefovdna masa sáhtát čuojahit ja dieđihit veagalváldinbalu.

Divššárat

DPS fállá psykologa- ja terapevtadivššu du dárbbu vuođul. Oktagaslaš poliklinihkalaš háleštemiid, joavkoterapiija ja jándororrumiid. Oažžun dihtii veahki almmolaš veahkkevuogádagas dárbbašuvvo doaktára lágideapmi.